Hei!

Jeg heter Karianne Sunde.

På denne siden finner du mine personlige dikt og noveller.

For tiden jobber jeg med en roman basert på en sann historie fra Afrika.

Det er en bok jeg har jobbet med i over 20 år.

Jeg har vært medlem av Skriveakademiet i 6 år som har gitt meg verdifulle verktøy mot veien til å bli forfatter.

Jeg har utgitt dikt, noveller og artikler.

Til daglig driver jeg Vlinderhagen - som betyr sommerfuglhagen. Jeg håndlager naturlig hudpleie basert på blant annet blomster fra egen hage. Hvert produkt har også med et eget bokmerke med dikt. Du kan lese mer her.

Sammen med flere andre driver jeg også et prosjekt som heter “You are unbreakable.” Visjonen ble tent etter jeg reiste tilbake til Afrika for aller første gang på 22 år - etter jeg endte på flukt julen 2002. Du kan lese mer her.

Det aller viktigste i livet mitt er å være mamma til Julian og Nathaniel. Jeg er også fostermamma til Mariama og bestemor til Leonardo som bor i Liberia.

Som mennesker er jeg følsom og svært opptatt av rettferdighet og sannhet. Noe som gjenspeiles i mine tekster.

Jeg er svært opptatt av ordene mellom oss mennesker og hvordan vi bruker og formidler historier. I alle år var ordene båndet mellom Afrika og meg som aldri ble brutt. De lå der som små kjærlighetsstrenger og gjorde det mulig å fortsatt gi og elske dem tross mange tusen mil med avstand.

Mange mennesker deler ord for å bringe glede, styrke og håp til andre gjennom bøker, foredrag, artikler, noveller, dikt og mye mer. Men ord kan også gjøre ufattelig skade. For meg ble også det siste virkelighet, da jeg ble utsatt for grov psykisk trakassering og falske anklager, som er grunnen til at jeg havnet på flykt.

I lang tid var jeg redd for å snakke, men etter en lang tid med bearbeidelser fant jeg stemmen min igjen. For meg ble denne tiden en vekkelse og en måte å hente tilbake kraften jeg hadde gjemt bort. Jeg ser det som min livs misjon å hjelpe mennesker som er blitt utsatt for svik, mobbing og dyp urett.

Alt jeg skriver er en forlengelse av det jeg har erfart og en gang har forlatt. Jeg skriver for å gi håp og bringe inspirasjon.

Jeg ser på opplevelser, gode og vonde, som nøkler. Har du erfarte noe som andre kan lære av bør du ikke gjemme bort den nøkkelen. Du må låse opp døren og bringe det du har erfart videre.

Når ordene får strømme ned på papiret er det som en port åpner seg mellom sjelen og verden der ute.

Med skrivepennen kan du fritt uttrykke det du føler.

Og slik kan magi skje.